På
en forelesning i emnet norsk som
literacy-fag ble vi bedt om å gå sammen med noen og gjøre en retorisk
analyse av en multimodal tekst. Jeg slo
meg sammen med lektorstudenten Filip. Vi skulle bruke et oppsett fra Jonas
Bakkens bok Retorikk i skolen som
utgangspunkt for denne analysen (Bakken, 2014: 91-92). Med utgangspunkt i denne
analysen skal jeg diskutere hva retorikk kan brukes til i arbeidet med å
utvikle elevers multiliteracy. Men først skal jeg forklare litt om
multiliteracy, og for å kunne gjøre det, må jeg først si litt om hva literacy
er.
Literacy
ble tidligere betegnet som skriftspråktilegnelse (Skjelbred og Veum, 2013: 14).
Etter hvert som stadig flere medier har dukket opp, har begrepet endret seg til
å bety mye mer enn å det beherske verbaltekst (Skjelbred og Veum, 2013: 14). I
dag har literacy mange typer undergrupper. Med de nye mediene har det blitt
vanligere med multimodale tekster, og noen mente det var behov for teorier for
prosesser knyttet til hvordan disse tekstene skulle produseres og leses
(Skjelbred og Veum, 2013: 16). Begrepet multiliteracy ble skapt, og er en type
literacy som tar for seg dette.
Den
multimodale teksten Filip og jeg skulle ta for oss, var en reklame for Flykningshjelpen,
og formålet med den var å få folk til å melde seg som faddere. En multimodal tekst, eller en sammensatt
tekst, kombinerer ulike modaliteter for å skape mening (Løvland, 2010: 1). En
modalitet kan for eksempel være et bilde eller en verbaltekst. Slår man disse
elementene sammen, i en og samme tekst, har man med en multimodal tekst å
gjøre. I dagligspråket er man vant til at «tekst» henviser til skrift, men når
man har med literacy å gjøre, kan en tekst bestå av flere modaliteter enn
verbaltekst, slik som i en multimodal tekst.
Den multimodale teksten vi fikk i oppgave å analysere.
Selv
om literacy ikke bare inkluderer verbaltekst, så er det ifølge Løvland (2010) denne
modaliteten som har mest status i skolen.
I min ph.d.-avhandling der jeg skriver om hvordan elever i den norske grunnskolen skapte multimodale tekster i arbeidsformen prosjektarbeid, fant jeg at skriftspråket hadde en mye sterkere status enn andre modaliteter (Løvland 2006). Dette førte til at elevene la sterkest vekt på den skriftlige framstillinga selv om de nok visste at vektlegging av andre modaliteter, ville kommunisert mer effektivt overfor medelevene (Løvland, 2010: 3).
Ved
å lage en oppgave i skolen hvor elevene må foreta en retorisk analyse av en
multimodal tekst, som den oppgaven Filip og jeg jobbet med, kan elevene bli mer
bevisst dette. Å se hvilken effekt det kan ha å bruke andre modaliteter enn
verbalteksten, vil kanskje inspirere elevene til å bruke flere modaliteter i
sine egne tekster.
Løvland
(2010) støtter også dette. Hun oppgir to typer begrunnelser til at det kan være
interessant å analysere de multimodale uttrykkene som omgir oss (Løvland, 2010:
4). Den ene grunnen er den praktiske
begrunnelsen, og den beskriver hun slik:
«Den
praktiske begrunnelsen handler om at bevissthet om hvordan multimodale tekster
er og fungerer, vil skape mer effektiv kommunikasjon gjennom slike tekster»
(Løvland, 2010: 4).
Man
kan altså anta at ved å innta en analyserende innstilling til multimodale
tekster, slik man gjør ved å foreta en retorisk analyse, så vil elevene få
bevisstheten som kreves for å lage tekster som kommuniserer bedre.
Den
andre grunnen Løvland (2010) oppgir er den
kritikkorienterte begrunnelsen, og den beskriver hun slik:
Den kritikkorienterte begrunnelsen handler på sin side om å utvikle kompetanse til å forstå det samfunnet vi lever i. I dag finnes det knapt en tekst vi kan kalle monomodal. Uansett hvor vi snur oss, må vi tolke og forstå multimodale uttrykk – i fritidskulturen, i skolen og i arbeidslivet. I møte med denne multimodale tekstkulturen trenger vi å utvikle en tolkningskompetanse som gjør det mulig for oss å innta et reflektert og kritisk standpunkt i møte med disse tekstene (Løvland, 2010: 4-5).
Med
utgangspunkt i Løvlands begrunnelser, kan man si at å forta en retorisk analyse
av en tekst, ikke bare kan gi elevene kunnskap til å lage egne multimodale
tekster, men det kan også gi dem kunnskap om samfunnet vi lever i. Det kan også
gjøre dem i stand til å møte tekster med et kritisk blikk, for eksempel når det
gjelder reklamer, og bidra til at man blir mindre «lettlurt».
Liestøl
et. al. (2009) mener at det derimot ikke er nok å bare analysere tekster andre
har produsert. Elever må utvikle kompetansen som kreves for å lage nye multimodale
tekster, og dette gjøres gjennom konstruksjon av egne tekster (Liestøl et. al.,
2009: 115). Men man må uansett starte en plass, og da tror jeg en retorisk
analyse kan hjelpe til med å øke elevenes bevissthet før de selv går i gang med
å lage egne multimodale tekstet. Kanskje en god øvelse kan være å la elevene
lage egne multimodale tekster, for så å la de foreta en retorisk analyse av
hverandres tekster? Da får elevene både trent på å analysere, samtidig som man kan
peke ut ting i hverandres tekster som kunne vært gjort annerledes og hva som er
bra. At læreren også gir en kommentar på teksten, i stedet for å bare sette en
karakter, er også noe som kan hjelpe eleven med å få innsikt i sin egen
multimodale tekst.
Jeg
tror altså det å foreta en retorisk analyse, kan være en god innledning til å
lage egne multimodale tekster. Men før man tar fatt på analysen, bør man
beherske begrepene godt nok, noe Filip og jeg fikk erfare da vi jobbet med
oppgaven. Vi går begge for øyeblikket nordisk. Mens jeg går et årstudium i
nordisk som et fag 2 i et annet bachelorprogram, går Filip fjerdeåret lektor i
nordisk. Det vi begge la merke til da vi jobbet med den multimodale teksten, er
at selv om vi hadde en «oppskrift» foran oss, slet vi litt med å jobbe med
teksten. Noe av grunnen til dette er nok at vi ikke følte oss stødige nok med
begrepene. Retorikk er noe man gjennomgår det første året man går nordisk. For
Filip sin del betydde det at det var flere år siden han hadde forelesning i
emnet. Jeg hadde derimot nettopp lært noen av begrepene, men kunnskapen var
kanskje litt vel fersk, siden vi ikke hadde lært om sammensatte tekster ennå.
Det
stod dermed klart for oss at dersom retorikk skal brukes til et redskap til å
forstå tekster bedre, så må man kunne teorien og begrepene bak godt nok. Det
vil si at dersom retorikk skal kunne brukes i arbeidet med å utvikle elevers
multiliteracy, så må man sørge for at elevene først behersker begrepene. Dette
høres kanskje selvsagt ut, men i dette ligger også at man ikke bare må lære de
en gang – det er også lurt å repetere stoffet før man gir dem i oppgave å
foreta en retorisk analyse.
Vi brukte en mal fra boka Retorikk i skolen som utgangspunkt
for den retoriske analysen (Bakken, 2014: 91-92).
for den retoriske analysen (Bakken, 2014: 91-92).
Retorikk
kan brukes som et verktøy i møte med en tekst. Det gir elevene noe konkret de
kan se etter, noe som kan gjøre det enklere å jobbe med teksten. Filip og jeg brukte en «oppskrift» på hvordan man foretar en retorisk
analyse av en sammensatt tekst, og
det synes jeg var greit å forholde seg til. Men noen elever kan synes slike
oppskrifter blir mer en tvangstrøye enn en hjelp. I teksten «Litteraturfaglig
praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i
videregående skole» (Gourvennec, 2016) er flere av elevene som blir intervjuet
positive til en «kokebokoppskrift» i diktanalyse, og ser på det som en god
starthjelp som ikke skal følges slavisk. Men en av elevene har et konfliktfylt
forhold til slike oppskrifter. «[…] hun [sier hun] ikke klarer å løsrive seg fra oppskriften
som handlingsmal fordi undervisningen krever at ‘du skal alltid ha / dét rette svaret
/ du kan ikke begrunne / din egen forståelse av en tekst […]» (Gourvennec,
2016). Hun oppfatter oppskriften som noe som tar vekk friheten til å finne sin egen vei til og gjennom teksten
(Gourvennec, 2016).
Det
er dermed viktig å poengtere for elevene at «oppskriften» er et hjelpeverktøy
og at den ikke må følges til punkt og prikke. I noen tekster er det også noen
punkter som er mer relevante enn andre. Men det å kunne komme med sin egen
selvstendige tolkning, og bruke oppskriften som et hjelpemiddel i stedet for en
«regel» for hvordan man skal gjøre det, er en del av literacy og noe som kan
trenes opp ved å øve på det.
Dette
blogginnleggets formål har vært å diskutere hva retorikk kan brukes til i
arbeidet med å utvikle levers multiliteracy. Først og fremst kan en retorisk
analyse gjøre elevene bevisste på hva som skaper en god multimodal tekst og hva
som ikke funker, og det øker deres forståelse av slike tekster, samtidig som de
øver opp sitt kritiske blikk i møte med dem. Men i begrepet multiliteracy
ligger ikke bare det å forstå slike tekster, men også det å kunne skape dem
selv, og en slik kompetanse bygger man opp ved produsere dem selv. Men å kunne
utføre en retorisk analyse av en sammensatt tekst, før man går i gang med å
lage en slik tekst selv, vil være en god starthjelp som skaper bevissthet. Før
en retorisk analyse vil kunne brukes som et verktøy i møte med multimodale
tekster, må man sørge for at elevene har god nok kunnskap om de forskjellige
begrepene i retorikken.
Skrevet
av
Tiril Lyslo Haugskott
Litteraturliste
Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen. Oslo:
Universitetsforlaget.
Gourvennec, A. F. (2016). «Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers
retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole». Nordic Journal of Literacy Research
(2), https://nordicliteracy.net/index.php/njlr/article/view/271 (Lastet ned 20.09.2016).
Løvland, A. (2010). «Multimodalitet og
multimodale tekster». Tidsskriftet viden
om læsning (nr 7), s. 1-5, http://www.videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf (Lastet ned 20.09.2016).
Liestøl, G., A. Fagerjord og G.
Hannemyr (2009). Sammensatte tekster.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Skjelbred, D. og
A. Veum. (2013). Literacy i
læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm akademisk
Hei Tiril ! :-)
SvarSlettNår det gjelder mottakerbevisstheten i teksten din synes jeg at du klarer deg fint. Det er lett å forstå teksten og hva du vil frem til. Du gjør det enkelt ved at du i starten forklarer begrepene som ikke er selvsagt at alle forstår. Spesielt forklarer du "modalitet" bra. Begrepet "multiliteracy" synes jeg ikke kom like godt fram , og at du kanskje kunne forsøkt å forklart på en enklere måte - men er egentlig greit forståelig slik den står nå også.
Og når det gjelder ferdighetsnivået på teksten din synes jeg at du er flink til å diskutere. Her har jeg ingen forslag til endring. Du viser til flere meninger om saken fra ulike pensumtekster, og kommer i tillegg med egen mening om saken. Du diskuterer bra, og du støtter deg godt til pensum som du nevner i blogginnlegget! :-)
Hei Tiril:)
SvarSlettDu svarer godt på oppgaven, men jeg synes det tar en stund før jeg helt får med meg hvilken retning innlegget tar. Dog som Frida sier motveies dette med en grundig forklaring av relevante fagbegrep som går igjen i hele teksten.
Du bruker artikler flittig for å komme med gode eksempler som bygger godt opp rundt diskusjonen du fører, samtidig som du får frem egen kunnskap og drøfting rundt det multimodale. Et ønske fra meg er når du refererer til Bakkens oppskrift så vil jeg enten ha en referanse i boken til den, eller et bilde av den. Dette er det eneste jeg kan se som vil spisse teksten enda mer.
Som nevnt i starten svarer du flott på oppgaven med god relevant pensumbruk og et høyt nivå av kunnskap:)
Hei Tiril!
SvarSlettNår det gjelder formaliteter skriver du gjennomgående veldig forståelig, du utdyper vanskelige begreper på en ryddig måte, noe som gjør at denne teksten når flere enn bare oss som studerer faget. Du har ryddige avsnitt i teksten din, teksten din framstår veldig oversiktlig :) Du samler i tillegg gode poeng i hvert avsnitt. Refereringen er slik jeg ser det helt riktig. Fant derimot en slurvefeil, og en formulering som du kanskje kunne ha endret litt, selv om den er forståelig:
Ved å lage en oppgave i skolen hvor elevene må foreta en retorisk analyse av en multimodal tekst, som den oppgaven Filip og jeg jobbet med, kan elevene bli mer bevisst dette.
slurvefeil "forta" i denne setningen:
Med utgangspunkt i Løvlands begrunnelser, kan man si at å forta en retorisk analyse av en tekst, ikke bare kan gi elevene kunnskap til å lage egne multimodale tekster, men det kan også gi dem kunnskap om samfunnet vi lever i
Når det gjelder design har du bruk relevante bilder! Kanskje du kunne vise oss flere bilder av den multimodale teksten dere analyserte? Så hadde det vært veldig gøy med et bilde av deg og Filip da, ettersom teksten handler mye om deres erfaring. Du har også fått inn bildetekst: helt supert!
Lykke til :)
Forresten..ser nå at kanskje at teksten dere analyserte kanskje ikke er mer enn det du tok bilde av :)
SvarSlettHei, Tiril!
SvarSlettÅ skulle avklare både "literacy" og "multiliteracy" er en stor oppgave, og selv om du er godt i gang her, synes jeg særlig "multi"-biten blir stående litt halvtygd. Hva inngår i dette "multi-"? Hvilke andre ting enn verbaltekst skal literacy dreie seg om? Du kommer for så vidt inn på det nedenfor, men prøv å slå det fast når du først er i gang med definisjonsrunden din.
En annen ting som kanskje også bør klargjøres for leseren, er hva som ligger i "retorikk" og "retorisk analyse". Blogginnlegget blir fort veldig langt hvis du skal gjøre greie for ALT om retorikk, men framstillinga di hadde blitt klarere om du kort avklarte hva retorikk egentlig er.
Ellers er det interessant å lese om erfaringene du/dere gjorde fra utprøvinga: Beretninga di viser hvor viktig det er at læreren har begrepsforståelsen og grunnkunnskapene på plass før hen omsetter de samme analyseverktøyene i didaktisk praksis på et lavere nivå (altså i undervisninga). Å bruke retoriske begrep gir ingen mening hvis begrepene ikke er forstått og dermed kan operasjonaliseres. Det er også fint at du kommer inn på at Bakkens "smørbrødliste" også har sine ulemper. Det er bra at du har med illustrasjoner! Multimodalitet gjør sitt med leseropplevelsen - også på universitetet!