Kan skriveferdigheter måles?

 

Grunnleggende ferdigheter er noe av det man vektlegger mest i den norske skolen i dag. Kompetanse skulle måles på en slik måte at  det kunne sammenliknes og lages statistikk av på et nasjonalt nivå. Dette var grunnlaget for de nasjonale prøvene. Rolf B. Fasting satt igjen med noen spørsmål rundt delen av prøven som gikk på skriving. Det viktigste spørsmålet, som er kjernen for denne artikkelen er om skriveferdigheter i det hele tatt kan måles.

Den norske skolen har tradisjonelt sett vært veldig lokalt forankret med mange lokale vurderinger, både i skriftlige vurderinger og de muntlige. Ved en innføring av nasjonale prøver ville departementet da kunne lage nasjonale retningslinjer på hva som er gode skriveferdigheter. For å kunne se hva skriveferdigheter var måtte det utvikles en modell som tok hensyn til de forskjellige kompetanser og handlinger. Modellen måtte være mer kompleks, da den og måtte ta hensyn til alle ulike kontekster, både sosiale og kulturelle omstendigheter elevtekster skrives i. Skrift er i tillegg til dette en av de viktigste ferdighetene en trenger i dagens samfunn og er noe som er nødvendig å kunne kode og dekode for å henge med i  samfunnsutviklingen.

Modellen de har skissert har blitt om til en figur, formet som en hjul med tre nivåer. I det ytre nivået så finner man formålet med skrivingen, som er det å gå fra det å kunne planlegge en tekst til å kunne skrive den. Altså alle de ytre faktorene. Innenfor det ytterste laget med formål finner man skrivekompetansene en må inneha for å kunne sette de ytre formålene ut i praksis. Innenfor dette målet ligger kjernen i forståelse av skrift og lesing – innkodingskompetanser. Det er her regler for skriving ligger, altså grammatikk, ortografiske og fonografiske skriveregler osv. Skrivehjulet kan heller ikke være statisk. En må kunne endre på skrivehandlinger for å få et helhetlig bilde. Dette viser seg godt i f.eks eventyr og sagn hvor moralen kommer ut i fra en fantasifortelling og ikke refleksjonstekster.

Allikevel er det ikke en fullendt modell og figur Fasting satt igjen med. Som kjent er det bare gitt en karaktervurdering av skriftlige tekster på en eksamen eller en nasjonal prøve som viser hvilket ferdighetsnivå du er på. En eksamen har i tillegg en hulere vurdering som gjør at det er vanskeligere å vurdere teksten i etterkant og se hva slags oppfølging eleven i virkeligheten trenger. Fasting presenterer en mer analytisk tilnærming som har vært brukt i nasjonale prøver – gjennom en primærtrekksmodell.

En primærtrekksmodell er noe der elevene på forhånd vil bli kjent med oppgavene og kan jobbe med tekster som omhandler samme tema, og ha muligheten til å ha med seg et notatark under prøven med allerede bearbeidet fagstoff. Dette vil allikevel være vanskelig å vurdere i praksis siden elever skriver på forskjellige måter, og skulle en fått en helhetlig vurdering ville man vært nødt til å ha skrive forskjellige typer tekster i flere sjangre for å se en helhetlig vurdering av en elevs skrivekunnskaper og skriveferdigheter.

Når det kom til vurdering av tekstene var det 6 hovedområder man skulle se på i første omgang ut i fra forventning til trinnivå, men det viste seg å være vanskelig fordi det ikke fantes mye empiri på hva som skulle vært lært og hva som er forventet, sammen med at kriterier ble vektlagt forskjellig og noen ble utelatt – de som ikke hadde noen direkte kobling til skrivehandlingen.

Skalaen som ble brukt var og i tvil, siden det var en tredelt skala, med en stor midtseksjon som var det forventede området. Etter gjennomføring viste det seg at denne tredelingen ikke var så forenlig, men at en måtte dele opp midtseksjonen i tre deler for å få en femdelt skala, noe som man er mer vant med fra før. Prøvene fra 2005 var de første gjennomførte prøvene, og det satte i gang en bølge mot å gjøre skolen mer helhetlig og kombinere intensjoner både fra departement, og gi informasjon om fagkunnskap blant elever og at de erfaringer man gjør seg er noe en tar med seg videre i behandlingen av hvordan norske elever skal bli gode skrivere.

Dette er et sammendrag av Fastings artikkel, og spørsmålet er om den er like relevant i dag, nå som de nasjonale prøvene er veletablerte. Det artikkelen først og fremst søker svar på er hva slags modell som kan brukes til veiledning av nasjonale prøver, og hvordan informasjon om elevers ferdigheter kan vises i en modellforankring og skape nasjonale retningslinjer som er forenlige med våre verdier og som et felles vurderingsverk for elevene. Artikkelen vil ikke ha det største empiriske grunnlaget, da den ble utgitt i 2006, året etter den første gjennomføringen av nasjonale prøver, men det er gjort undersøkelser blant lærere som har retter prøvene, og sett på vurderingsskalaene. Et av de kanskje viktigste synspunktene er at Fasting er meget positiv til de nasjonale prøvene, og at dette pilotprosjektet var en slags prøve-feile metode for å se hvordan elever reagerte på en slik testmetode.

Men hvorfor er en skrivemetodisk artikkel fra 2006 fortsatt relevant i dag? Jo det jeg mener gjør denne artikkelen relevant er at den tar opp det at det på en eksamen bare blir gitt en karaktervurdering. Man får ikke noe mer enn ett tall å forholde seg til. Målet med disse prøvene var å kunne gi elever større tilbakemeldinger, slik at skolene kunne få presis nyansert informasjon om eleven, mens det på et nasjonalt plan nare ble presentert mer generelt. Dette er en god intensjon, men for at dette skal være relevant i dag, må modellen utvikle seg i takt med det samfunnet gjør, og skriverollen i dag er helt annerledes enn den var for 9 år siden når artikkelen ble utgitt, og de pilotprosjektet nasjonale prøver ble lansert. Siden dette har vært med på å fremme den nyere skriveopplæringen og hvordan man vurderer skriving, må en nå tan hensyn til all den nye teknologien, i Trondheim kommune kan en hvis en er elev jobbe sammen i google docs., et program som gjør det mulig å liveredigere dokumenter med andre elever mens du sitter å ser på at de redigerer, og at du selv kan jobbe. Allikevel mener jeg den modell de har arbeidet og fått frem som et vurderingsgrunnlag sitter godt festet i dagens skole og for den skrivende delen av literacien, som nå er multimodal. Siden man i skolen ikke bruker så mye ark og blyant/penn lenger på innleveringer. Altså vil dette være en relevant artikkel da modellen viser at det er et fremtidspotensiale og vil kunne revideres, men samtidig være relevant i sin nåværende stad fordi den er såpass generell i kjernen, som kun heter ”skriftlig mediering” (skrivesenteret, 2013)) og en i denne kjernen vil kunne legge til digitale ferdigheter, som i dette tilfellet vil være det å kunne skrive på PC og bruke skriveprogram til å få frem et ferdig produkt.

KILDER:

Fasting, Rolf (2006). Kan skriveferdigheter måles? I Norsk pedagogisk tidsskrift årgang 90 nr 5/2006 side 372-381. Oslo: Universitetsforlaget

Skrivesenterer(2013). Skrivehjulet. Hentet fra http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet/